Josera Hundefor og kattefor
Josera Hundefor og kattefor
|
| Fakta om foring av hund, hundefor og hundens ernæringsbehov
Ingen kan si hvor lenge et dyr vil leve, men vi ønsker alle at våre dyr skal få et så langt og godt liv som mulig. - Derfor er hundefor viktig. 1 Hundens ernæring1.1 Opprinnelig kostholdHunden er en kjøtteter, noe som er tydelig å se av hundens tannsett og korte fordøyelseskanal. Det opprinnelige kostholdet bestod av byttedyr, som vesentlig består av proteiner og fett. Vomma til byttedyret blei også spist, og denne inneholdt mer eller mindre fordøyde vegetabilske næringsemner. Hunder har en lite effektiv fordøyelse pga at den har et kort tarmsystem. 1.2 Valpens behov
Foret bør blandes med vann til det får en grøtaktig konsistens. Denne endringen fra melk til hundefor må skje gradvis for å gi fordøyelsessystemet tid til å venne seg til det nye foret. Til å begynne med vil valpen sannsynligvis spise svært lite. Fra seks ukers alder og fremover kan 80-90 % av foret gis som fast føde. Den bør få 4 måltider per dag inntil den er 3 måneder gammel. Deretter bør den få 3 måltider pr. dag til den er ca. 9 måneder. Etter detter bør den få 2 måltider pr.dag. 1.3 Unghundens behovNår valpen har blitt 12 uker gammel begynner vekstperioden, som i lengde naturlig nok varierer fra rase til rase. Jo større hunden blir som voksen, dess lenger er vekstperioden. I denne perioden trenger valpen et ganske annerledes hundefor enn i de første ukene. Fett er ikke lenger like påkrevd og ønskelig, spesielt for store raser. For mye fett i kosten kan nemlig føre til vekstskader. I oppveksten fra 4 til 8 måneders alder, kan store raser som vokser hurtig få vekst betingede lidelser og sjansen for å utvikle HD og AD øker også dersom veksten skjer for hurtig. Det er mest optimalt at valpen vokser seinest mulig og uten fysiske overbelastninger. La valpen være på den tynne siden i oppveksten. Unghunder trenger andre byggeklosser for å utvikle seg til sunne og harmoniske voksne hunder. Velg et unghundfor innrettet mot dette formålet. Fettprosenten bør ikke overstige 13 %. Overforing av en valp bør unngås da skjelettet ikke er fullt utviklet og derfor ikke tåler for stor vekt. Det er viktig å gi valper et riktig sammensatt fôr, slik at forholdene ligger til rette for normal vekst og utvikling. 1.4 Voksne hunders behovNår hunden er ferdig utvokst endrer behovet til kostholdet seg noe. Da bør man velge et for som er tilpasset hundens aktivitetsnivå. En generell feil folk gjør er å gi hunden et for fettrikt kosthold. Hunder som ikke er særlig aktive trenger sjelden mer enn 11-12 % fett i kosten. Noe mer aktive hunder kan med fordel gis en mer fettrik diett, kanskje omkring 12-14 %. Aktive og svært aktive hunder trenger gjerne ennå mer fett i kosten, avhengig av hvor aktive de er selvsagt. Under høstjakten kan f. eks. jakthunder trenge så mye som 20-22 % fett, mens de eller om året kan klare seg med 15-18 %. Under jakten kan det da være praktisk å velge et spesielt energi rikt tørrfôr, helst av samme merke som det du ellers benytter. Det kan også være at hunder trenger mer energi i visse perioder av året, enten på grunn av mye trening, klimatiske- eller andre forhold. Trekkhundfolket forer hundene ofte og lite mellom øktene i løpet av en lang og hard jaktdag. Dette kalles for snacking, og hjelper hunden til å holde koken dagen ut. 1.5 Gamle og overvektige hunders behovGamle og overvektige hunder har det til felles at de trenger et mindre energirikt kosthold. Store raser blir fortere gamle enn små. Det bør man ta hensyn til i kostholdet. En liten terrier kan kanskje ikke regnes som gammel før den er omkring 9 år. En irsk ulvehund derimot, er gammel alt fra den er omkring 6 år. Da kan det være en fordel å velge et seniorfor, som gjerne har en noe annen balanse med hensyn til innholdet enn det et vanlig voksenfor har. Et seniorfor er ofte også godt egnet som slankefor. Slanking av svært overvektige hunder bør imidlertid bare skje i samråd med veterinær, da mindre energi i kosten ikke i seg selv er nok. Et typisk senior/lettfor har omkring 8-10% fett og et noe redusert proteininnhold (omkring 20%). Husk at alle dyr trenger tilgang på rent og friskt vann hele dagen!
1.6 Overvektige hunder
Hvorfor blir hunder overvektige?
Hvorfor er overvektighet uønsket:
Slanking:
1.7 Sensitive hunderVisse hunder har mer følsom fordøyelse enn andre. De får oftere problemer med magen og har derfor behov for et fôr som har en høyere fordøyelighet. Dette gjøres ved å gi hunden et fôr hvor både karbohydrater og proteiner er veldig lett fordøyelige. Andre hunder har problemer med kløe eller utslett, det kan være allergi men det kan ofte hjelpe med et lett fordøyelig fôr. 1.8 TannsteinDe hundene som har store problemer med plakk og tannstein bør spise fôret tørt og helst bør det være et fôr som har veldig harde ”kuler” slik at tennene holdes reine. Dyrlegene har også spesialfôr med slipemidler i som hjelper til å holde tennene reine. 1.9 Hvor mye skal man fôre?Fôringstabellene på fôrsekkene gir et forslag til hvor mye en hund trenger daglig, men dette kan selvfølgelig variere fra hund til hund. Gi den mengden som holder hunden i passe god form. Er hunden for tynn, kan det være en tanke å gi mer eller å gå over til et mer energirikt fôr. Er hunden for tykk bør man vurdere å enten gi mindre mat eller gå over til et lettere fôr 1.10 Hunder som nekter å spiseNår hunden ikke vil spise må man først sjekke om den er frisk. Mangel på matlyst kan være et symptom på sykdom. Hvis du er bekymret for at hunden er for tynn eller har prøvd fremgangsmåtene under, bør du ta kontakt med veterinær. Noen foretrekker å tilsette noe godt i maten så den smaker bedre, feks kjøtt, saus, kefirmelk osv. Andre prøver å gjøre hunden "glupskere" ved feks hoppe over et måltid slik at hunden blir sulten til neste måltid, gi mindre mengder i en periode slik at hunden fortsatt er litt sulten etter den har spist eller bruke andre hunder slik at hunden får konkurranse om maten. La maten stå framme i ca 10 minutter og ta den bort hvis hunden ikke er interessert i løpet av den tiden. Gi ingenting å spise før ved neste måltid. Mye styr rundt måltidene - både bråk i rommet og stress for å få hunden interessert i maten - kan virke negativt. La hunden være i fred mens den spiser og ignorer det urørte matfatet hvis hunden nekter å spise. 1.11 Variert kostVariert kost er ikke sunt for hunder. Hundens fordøyelseskanal er på mange måter ulik vår. Den mest grunnleggende forskjellen er at hunder trenger et stabilt kosthold, uten for mange variasjoner. Variert kost er nemlig ikke sunt for hunder, fordi enzymer og bakterieflora ikke er tilpasset variert kost. Dette er årsaken til at hundens fordøyelseskanal danner gass når den får litt for mange ekstra godbiter i ny og ne. Du kan heller variere måten du serverer tørrfôret på dersom hunden din blir litt lei. Du kan variere i å bløte det, eller du kan gjennombløte det helt, røre det sammen og fryse det. Så kan du gi det til hunden frossent, og den får noe å tygge på til en forandring. 1.12 AvføringenKonsistensen på avføringen er avhengig av hvor fort tarminnholdet passerer gjennom tykktarmen. Rask passasje = diare, Sakte passasje = forstoppelse. Fiber (uoppløselig karbohydrat) regulerer passasjehastigheten og kan stabilisere den ved både diare og forstoppelse. At et fôr passer for hunden din og blir tatt godt opp i fordøyelsen kan man enklest se ved at mengden avføring som kommer ut er minst mulig, og at denne er mørkest mulig i fargen, ikke lukter spesielt sterkt (sterk lukt vitner om ufordøyd protein) og har fast konsistens. I tillegg bør hunden ha blank fin pels, noe som også gjenspeiler et kvalitetsfôr. Ideélt sett skal avføringen være så hard at analkjertlene tømmer seg selv når hunden er på do. 2 NæringsstoffHundens ernæring består hovedsakelig av tre grupper: proteiner, fett og karbohydrater. I tillegg har hunden behov for en del vitaminer og mineraler. Men det aller viktigste næringsstoffet er vann. 2.1 VannEn voksen hunds kropp består av ca 70 % vann. Vann er det viktigste næringsstoffet, en hund kan ikke overleve uten vann. Et væsketap på 10 % fører til alvorlige sykdomstilstander, og et væsketap på 15 % medfører døden. Hunden har to viktige vannkilder:
Hunden skal uansett fôring ha fri tilgang på friskt drikkevann. En enkel kontroll på om hunden er dehydrert (mangler vann) er å løfte opp en hudfold på hundens rygg. Dersom hudfolden blir stående er hunden dehydrert. Hudfolden blir stående ved et væsketap på ca. 6 %. 2.2 ProteinerProteiner bygger opp og vedlikeholder kroppens celler, muskler, kjertler, kroppsvev osv. Protein må tilføres kroppen daglig for at kroppens behov til vedlikehold og vekst blir dekket. Proteinene er bygd opp av aminosyrer. 22 aminosyrer har hunden behov for. En del av aminosyrene kan omdannes i kroppen fra andre aminosyrer, men enkelte av aminosyrene kan ikke kroppen selv danne. Disse kalles for essensielle aminosyrer og de er det 10 stykker av. Disse må tilføres gjennom maten. Proteinenes kvalitet bestemmes først og fremst gjennom innholdet av essensielle aminosyrer. Det er ingen hjelp i et tørrfor med høyt protein innhold dersom aminosyre sammensetningen ikke er riktig balansert. Et for som har proteiner med høy biologisk verdi trenger mindre mengde proteiner til kroppens funksjoner. Overskudd av Animalske proteiner har generelt høyere kvalitet enn vegetabilske proteiner fordi innholdet av essensielle aminosyrer dekker hunders behov.
Kilde: Genetikk, avl og oppdrett, NKK, A. Indrebø Fôr som har vegetabilske proteinkilder som en vesentlig del av proteintilskuddet har en lav biologisk verdi (godt under 70 % fordøyelig). Da vil ikke foret kunne dekke hundens behov for essensielle aminosyrer og det vil ikke hjelpe å øke foringsmengden fordi hundens fordøyelsessystem ikke vil klare å nyttiggjøre seg det. Det er altså viktig å se på hvilke protein kilder foret inneholder, selv med gammelt skolær kan man lage et hundefôr med et proteininnhold på 30 % men ingenting av dette proteinet kan hunden nytte. Dårlige eller for mye proteiner fører til problemer fordi de kommer ufordøyd ut og setter i gang ammoniakkproduksjon. Det fører igjen til tap av glukose. For basert på korn og soya er ofte problematisk, men også reint kjøtt kan gi fordøyelses problemer. For mye protein og protein av dårlig kvalitet kan resultere i rødt utslett på kroppen, diaré, sterkt luktende urin og stor belastning av nyrene. Råvareprisen er vesentlig høyere for ingredienser med høy biologisk verdi enn for korn. Enzymer er proteiner som katalyserer kjemiske reaksjoner i kroppen. En del av enzymene er avhengige av et koenzym (vitamin eller mineral) for å kunne fungere. Behovet for proteiner avhenger av fordøyeligheten og innholdet av essensielle aminosyrer (biologisk verdi). Innholdet i fôret er vanligvis i størrelsesorden 2.3 FettFett (lipider) skaffer energi til kroppens energikrevende prosesser ved fysiske anstrengelser, gi varme, plank og fin pels og er hundens hoved energistoff. Fett består av fettsyrer. Det finnes flere typer fettsyrer: mettede fettsyrer og umettede fettsyrer som igjen deles inn i flerumettede og enumettede fettsyrer. For mennesker er mettede fettsyrer farlig fordi de øker kolesterolet. For hunder er ikke kolesterol farlig, unntagen ved enkelte sykdommer. Derfor er ikke fordelinga mellom mettede og umettede fettsyrer av betydning for hundens kosthold. Fettsyrenes lengde bestemmer hvor fort hunden klarer å nyttiggjøre seg av energien. Mellomlange eller korte fettsyrer kan hunden nyttiggjøre seg raskere også under aktivitet. Men en for stor tilførsel av mellomlange fettsyrer kan ødelegge leverfunksjonen. Mellomlange fettsyrer finnes i stor grad i kokosnøttolje. Selv til aktive hunder bør ikke innholdet av disse fettsyrene være mer enn 20 % av det totale fettinnholdet i maten. 2.3.1 Essensielle fettsyrerLinolsyre, som er en Ω6 fettsyre, er en essensiell fettsyre som må tilføres gjennom den daglige kosten fordi hunden ikke kan danne den selv. Maisolje og solsikkeolje inneholder rikelig med. Ved mangel på linolsyre får hunden tørr pels, flass, problemer med tredeputene og nesa. Linolsyre motvirker væsketap fra cellene. Ω6 fettsyrer kan i for store doser føre til opphovning, utslett og kløe. Ω3 har motsatt virkning av Ω6 og demper utslett og opphovning. Det foreligger studier som tyder på at Ω3 kan minske risikoen for kreft og øke maksimale oksygenforbruket. Men store mengder Ω3 kan gi uønskede bivirkninger. Og et balansert for hold mellom Ω3 og Ω6 er viktig. Det er viktig å bruke fett som forbrennes med ulik hastighet. Det fører til at næringsopptaket blir jevnt og varer over tid. Høyt innhold av dårlige/gale fettsyrer går tapt i avføringen som såpe. 2.4 KonserveringsstoffFor å motvirke harskning av fett må konserveringsstoff (antioksidanter) tilsettes. Det finnes både kunstige og naturlige konserveringsstoff. Naturlige konserveringsmidler er vitamin C og vitamin E. Disse er ikke like stabile som kunstige konserveringsstoff sånn at for med naturlige konserveringsstoff har kortere holdbarhet en for med kunstige (syntetiske) konserveringsstoff. Det kunstige tilsetningsstoffet ethoxyquin har udokumenterte påstander om at stoffet kan føre til medfødte defekter hos valper. 2.5 KarbohydraterKarbohydrater gir energi og sørger for at det tilføres glukose til hjernen og musklene og er på den måten det nest viktigste næringsstoffet. Karbohydrater består av stivelse, sukker og fiber. For hunden er det bare stivelse og sukker som er fordøyelig. Men likevel trenger hunden en litt fiber for å oppnå god muskelaktivitet i fordøyelsessystemet. For som har et for høyt fiberinnhold vil passere raskt gjennom hundens tarm, det vil føre til at næringsopptaket blir mindre effektivt. I diett og slankefôr benyttes større mengder med fiber sånn at hunden oppnår metthetsfølelse, men at ikke så mye av næringen i fôret blir tatt opp i kroppen. Råe karbohydrater er veldig dårlig fordøyelige og kan føre til diaré. Varmebehandling øker fordøybarheten til 70 - 90 %. Musklene er ikke avhengige av glukose, men derimot er de avhengige av glukogen som er en lagret form for glukose. Glukose kan bare nyttes som næring til en muskel som er i ro når insulin er tilstede i kroppen. Musklene kan benytte glukose under hardt arbeid og en stund etter foring. 2.6 Mikronæringsstoff:2.6.1 VitaminerVitaminer er viktige for vekst, hud, pels og et godt immunforsvar. Vitaminer påvirker også opptaksevnen av mange andre stoff. Vitaminbehovet avhenger av hundens aktivitet. Og balanseringen av mengden av de forskjellige vitaminene er svært viktig. For mye av et vitamin kan føre til mangel av et annet. Vitaminene utgjør vanligvis samlet 0,2 - 0,3 % av tørrstoffinnholdet. 2.6.1.1 Fettløselige vitaminer:De fettløselige vitaminene er A, D, E og K vitamin. Fettrike fôr til aktive hunder må ha et høyere innhold av fettløselige vitaminer. Mengden av vitamine må i tillegg økes for å kunne omdanne fett til energi. For store mengder fettløselige vitaminer kan føre tilforgiftninger.
2.6.1.2 Vannløselige vitaminer:Vannløselige vitaminer kan ikke lagres i kroppen. Overskuddet av disse skilles ut i urinen så disse vitaminene må tilføres daglig i kosten. Dermed er det ingen av disse vitaminene det er noen fare med for stort inntak av.
2.6.2 MineralerMineraler er viktig for beinbygningen, tenner, opprettholde væskebalanse (opprettholde osmotisk trykk), syre- base balansen, biokjemiske reaksjoner i kroppen, viktige komponenter i enkelte av kroppens hormoner. Mineralbehovet avhenger av hundens aktivitetsnivå. Sånn som for vitaminene er balanseringen av mengden av de forskjellige mineralene svært viktig. For mye av et mineral kan føre til mangel av et annet. For mye av et mineral kan fort føre til forgiftning. Det er derfor svært viktig å se på mineralene i et fôr under ett og ikke bare enkeltvis. Dersom inntaket av mineraler er større enn behovet, vil mengden som tas opp (absorberes) øke samtidig som også mengden som skilles ut i urinen eller avføringen øker. Det kan være skadelig med økt absorpsjon av mineraler, men også den økte mengden som skilles ut via avføringen kan være skadelig. Mineralene i tarmen kan binde seg til andre mineraler og dermed føre til mangel av disse mineralene. 2.6.2.1 MakromineralerDe mineralene som kroppen trenger mest av. · Kalsium (Ca) · Fosfor (P)
2.6.2.2 Sporstoffer (mikromineraler)De mineralene som bare trengs i små mengder, men likevel er svært viktige. Jern (Fe): Kopper (Cu): Sink (Zn): Mangan (Mn): Jod (I): Selen (se): Kobolt (Co): 3 Fôrtyper3.7 Hjemmelaget matDet største problemet med hjemmelaget mat er å få stabil nok kvalitet på råvarene. I tillegg må man selvsagt tilsette de vitaminer og mineraler hunden trenger i korrekte doser. Dette kan være svært vanskelig for andre enn eksperter, fordi effekten av tilsetningene vil variere på grunn av balansen mellom de. Et tilskudd i en viss mengde kan således mangedoble effekten av et annet, eller omvendt. Stabile råvarekvaliteter er også et stort problem, selv om man velger å kjøpe beste kvalitet fra butikken. Dette har du sikkert også opplevd selv mange ganger. De biffene som var så gode forrige gang, var nærmest bare trevler denne gangen. Legg så til at det også er store individuelle behovsforskjeller hunder i mellom, så skjønner du nok hvorfor hjemmelaget ikke alltid er vellaget. 3.7.1 BARF – Biologically Appropriate Raw FoodHva Består menyen av? Konkrete fordeler med BARF (Uttalt av BARF tilhengere): · Enkelt (ja det er det faktisk!) · Sunnere hund · Mye bedre tannhelse! Tannsteinen er borte! Dårlig ånde borte! (blir den ikke borte er det grunn til å kontrollere munnen/tennene nærmere). · Tyggebehovet for unge hunder dekkes · Minsker risikoen for problemer med tannfelling · Gir mosjon (spesielt valpene) 3.8 Våtfor/frossenfor
3.9 Tørrfôr
3.10 Merker og priserI Norge har vi et utall merker å velge i. Prisene kan variere ganske mye. For en 15 kg sekk med tørrfôr må du regne med å måtte betale alt fra 200 til 600 kroner. For spesialdietter kanskje mer. Det er forskjeller i kvaliteten merkene i mellom. Dyrest er nødvendigvis ikke best, selv om pris og kvalitet ser ut til å stå i et visst forhold til hverandre. Du må ofte betale mer for kjente merker, uten at dette nødvendigvis gir en høyere kvalitet. Markedsføring koster nemlig ganske mye, og det er du som må betale for den. 3.11 Hva bør man se etter? innholdslistenAll emballasje skal være merket med en innholdsliste der alle viktige ingredienser inngår, men dersom man ikke vet hva begrepene der betyr blir det vanskelig. Vi kan imidlertid gi deg noen tips om hva du bør se etter:
3.12 Hva er god fôring?Avgjørende for god foring er best mulig råvarer satt sammen til et riktig, komplett og nøyaktig balansert kosthold. For lite av et næringsstoff er ikke bra, men for mye av et næringsstoff kan også føre til problemer. Flere av matens komponenter kan også påvirke utnyttelsen av en annen komponent. Moderne forskning bekrefter at et sunt kosthold forebygger skader og lidelser og sparer oss for en rekke unødvendige utgifter. Veterinærene er som kjent ikke gratis, men du kan unngå mange av disse utgiftene gjennom å gi hunden din sunn og riktig kost. 3.13 Hvem bør man rådføre seg med?
Oppdrettere har ofte lang erfaring, men kanskje ikke nok fagkunnskap om ernæring. De sponses også ofte av produsentene med fordelaktige priser på for, og mange er dessuten selv distributører av hundemat i sitt lokalmiljø. De har med andre ord økonomiske interesser av at du gjør helt bestemte valg med hensyng til typer og merker. Spørsmålet blir da om man fullt ut kan stole på deres integritet i ernæringsspørsmålet? Veterinærene har tradisjonelt vært våre nærmeste rådgivere i ernæringsspørsmål, fordi deres utdannelse og tradisjonelle tjenester ga de høy integritet i slike spørsmål. I dag er imidlertid dette i ferd med å endre seg. Mange veterinærer er i dag også selgere av veterinærdietter og tradisjonelt dyrefôr. Disse veterinærene har fått sterke økonomiske interesser i at du gjør helt bestemte valg med hensyn både typer og merker. Kan man da fullt ut stole på deres integritet som rådgivere? Produsenter av dyrefôr har selvsagt alltid økonomiske motiver for å få deg til å velge et bestemt merke. De påvirker gjerne kjøperne både gjennom reklame i media og gjennom påvirkning av butikkpersonale, oppdrettere og veterinærer. I virkeligheten er produsentene de eneste som kan fortelle deg hvor bra eller dårlig deres eget for er, men kan man stole på at de gjør dette? I tillegg til disse kommer også andre hundeeiere. 3.14 Er kvalitetsfôr viktig?Kostnadene ved å fôre med kvalitetsfor som Josera er lavere enn du tror. Mange billige fôr er basert på råvarer som er billige å få tak i der og da, og innholdet kan variere fra gang til gang. Dette gir ingen garanti for hva fôret inneholder, og produsenten vil ikke kunne dokumentere om fett er av animalsk eller vegetabilsk opprinnelse, om proteiner er høyverdige med en god fordøyelighet eller om innholdet av mineraler og vitaminer er balansert slik at det ikke skader hunden mer enn det gagner. Velger man et kvalitetsfôr er en garantert at hver eneste sekk fôr en kjøper vil inneholde de samme råvarene hver eneste gang, og at produksjonen er kvalitetssikret på en slik måte at fordøyelighet og smak er ivaretatt 100 % i produksjonsprosessen. Hva fôret inneholder er svært viktig, og gir en lavere risiko for at hunden din utvikler allergi og skjelettproblemer som unghund eller senere i livet. 3.15 Matrester
Eksempel Tunfisk: Lever: Leverpostei: 4 Fôring og sykdom
Diaré En hund som har diaré mister mye vann og salter fra kroppen. Hunder som har kraftig diaré må få i seg rikelig med væske og elektrolytter. Elektrolyttblanding kan man få kjøpt på apoteket (Gem Collet®)
Magedreining En del hunder av større raser er lettere disponert for å få magedreining. For disse bør man ta visse forhåndsregler. Når en diagnose er stilt på ditt dyr er det viktig å følge veterinærens foringsanbefalinger. I de fleste tilfeller vil syke dyr måtte ta medikamenter for at sykdommen skal holdes i sjakk eller helbredes. De fleste vet at medikamenter ikke alltid er uten bivirkninger. Noen ganger har disse bivirkninger som innvirker på hundens stoffskifte eller næringsopptak. Hunder som går på hjertemedisin vil for eksempel skille ut veldig store mengder Kalium via nyrene. Det er da viktig å fore med et fôr som erstatter dette tapet. Nyresykdom vil kreve en diett som inneholder lett fordøyelige proteiner og noe større mengde karbohydrater. Et balansert nyrefôr vil sørge for at hunden får i seg nok og rett type næringsstoffer selv om den er syk. I visse tilfeller er hunden så kritisk syk at den rett og slett ikke klarer å spise. Det er da viktig å benytte et fôr som er spesialdesignet med tanke på høyt innhold av livsviktige næringsstoffer og mulighet for å sondefore dyret om nødvendig. Fôr til syke dyr forhandles kun av veterinærer.
Ellers er det mange sykdomstilstander som påvirker foring, ta alltid kontakt med veterinær dersom du mistenker at hunden din er syk.
Hilde Aasland Andersen Nettdyret.no
|
Copyright: www.josera.no org.nr. 988 273 791 MVA
|
Valper har spesielle krav til kostholdet. I den første fasen etter fødselen kreves en spesielt næringsrik diett - morsmelk. Dersom tispa har et sunt kosthold vil denne sørge for alt valpen trenger de første leveukene. Når valpene blir omkring 4 uker gamle begynner de gjerne å spise litt fast føde i tillegg til morsmelken, før de avvennes noen uker senere. Det er viktig at valpen da i en periode får en diett som er fullverdig med hensyn til de behov den har. Et valpefor tilpasset valpens første leveuker er å foretrekke. Et rent valpefor med en fettprosent på omkring 18 % er perfekt i denne fasen.
